Et symbol er noe som står i stedet for noe annet enn seg selv. Hva symbolet står i stedet for, altså hva det skal få oss til å tenke på og forklare oss, må være lært. Alle symboler er like i at det er vi mennesker som har tillagt symboler meningen deres. Vi må lære meningen symbolet har for å bruke symbolet riktig.
Symboler kan være gjenstander, tegn og figurer, farger, former, stillinger, lydsignaler, gester/handlinger og ikke minst bokstaver, ord og tall. Vi bruker symboler i kommunikasjon med andre hver eneste dag:
I hverdagen brukes ofte rød farge som symbol for stopp, lukket eller fare, og grønt brukes ofte som symbol for start, klart, ledigeller for miljøvennlighet. Fargen på emballasje kan være innarbeidet som symbolfor innhold. Farge kan også symbolisere ulike følelser.
Enkle geometriske former som skråstilte streker eller kryss,vinkelformer, trekanta form, hjerteform, stjerne-, måne- eller korsform, osv. symboliserer f.eks. forbud, sjekk, fare, livssyn, følelser osv. Ofte kombineres f.eks form og farge som i ulike trafikkskilt eller regnbuesymbolet.
I matematikk er symbolforståelse spesielt viktig. Matematikk er et språk med egne sett av skriftspråklige symboler som må læres hva står for. Tall symboliserer som regel antall eller plass i en rekkefølge, forholdssymboler symboliserer forholdet mellom mengder eller mellom hele og deler av noe, operasjonssymboler symboliserer matematiske operasjoner som f.eks. addisjon og subtraksjon.
Matematiske symboler er strengt tatt språksymboler i det "matematiske språket", men når vi snakker om språksymboler tenker vi ofte på bokstaver. Bokstaver er symboler som står i stedet for ordlyder. Ordlyder arrangert i en gitt rekkefølge er symboler for fenomener.
I begynneropplæringen overses ofte betydningen av symbolbegreper. Bokstaver og tall blir selvsagt navnsatt og elevene får forklart hvordan disse tegnene skal brukes, men selve symbolfunksjonen blir i liten grad forklart. Dermed sammenblandes ofte bokstavnavn og bokstavlyd, og også mengder og tall sammenblandes.